Selbuvotter med Hugin og Munin

Hugin og Munin er i Norrøn mytologi navn på de to ravnene til guden Odin. Navnet Hugin betyr tanke, og Munin betyr minne. Det ble fortalt at hver morgen når dagen grydde, fløy Hugin og Munin ut i verden. De merkte seg hva som hendte, og de hørte på hva som ble sagt. Ingen ting kunne skjules for Hugin og Munin. Mot slutten av dagen kom ravnene tilbake og satte seg på Odin sine skuldre for å fortelle alt de hadde sett og hørt. Blant annet derfor var Odin den viseste av gudene og fikk blant annet tilnavnet ravneguden.

Nå kan de få være med Amalie ut og oppleve verden. Selbuvotter strikket i finull, og monsteret er også denne gangen fra boken Selbuvotten.

Desember 2009

 

Jeg har fått en award

Av snille søte sykkelgale Retz. Dere burde virkelig ta en vandring i hennes blogg. Ikke bare er hun sprø etter elger og svin, men nå har hun jammen fått dreisen på bakingen også. Tusen takk, Retz!

“Denne bloggen investerer i og tror på NÆRHET- nærhet i rom, tid og forhold! Disse bloggerne er usedvanlig sjarmerende og søte, og formålet er å finne og å være venner. De er ikke opptatt av utmerkelser og selvhevdelse. Vårt håp er at når båndene på disse utmerkelser er kuttet, vil enda flere vennskap ha forplantet seg. Vær vennlig å gi litt ekstra oppmerksomhet til disse! Gi denne utmerkelsen til åtte bloggere, som igjen må velge seg åtte nye.”

————————————————

Nå skal jeg velge meg ut åtte nye som skal få denne utmerkelsen.  jammen ikke lett for det er mange gode blogger der ute.

Marie inspirerer meg stadig vekk. Hun skriver godt og er utrolig kreativ og arbeidssom.

Bente B er en annen jeg ofte er innom. Kjempeflink dame. Ryddig og fin blogg i tillegg til at hun inspirerer med alt det fine hun lager.

Lynx strikker mye fint. Hun utmerker seg med en enorm generøsitet der hun strikker i vei for å varme alle andre.

Avil strikker ikke så mye, men til gjengjeld er hun et oppkomme av kloke varme ord. Nå kommer hun snart i bokform også. Song for Eirabu. Den gleder jeg meg til.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Litt nytt på en mandag

Idag har vi hatt en strålende fin høstdag. Vi har gått tur langs sjøen. Det fineste sted på jord.

Vi har bakt blåbærmuffins.

Redigert bilder fra noe av siste ukens glasskunst. Fat i kobolt 21,5×21,5cm.

 

Fat i rødfarger.  21,5 x 21,5 cm.

Litt strikking innimellom har man jo alltid tid til. Sokker i Opal til verdens fineste femåring.

Glasskunst på en søndag

Ja, jeg måtte ned i kjelleren litt idag også. Inspirasjonen er helt på topp for tiden.  Her har jeg latt meg inspirere av havet og stranden. Det er utrolig mye fint å se der. Mange fine farger.

Maries bladkrans

Marie er en mester til å bake, og til å gjøre det koselig rundt seg. Hun kan så mye mer også. Oppskriften på denne bladkransen finner du på bloggen hennes. Den var kjempegod. :mett:

 

Jammen er sommeren her alt

 

 Strikkingen går treigt for tiden. Det er jo så mye kjekt å velge i. Noen har problemer med å velge. Jeg er en sånn. Hva skal jeg gjøre idag, liksom. Sy, lage glasskunst, strikke, bake, være ute i hagen, rett og slett vaske litt, eller kanskje male?  Jeg glemte visst heklingen og turgåingen.

Det hender jeg blir enig med meg selv og setter igang med noe. I dag ble det baking. Egenkomponerte småbrød med deilig smak av hvitløk, rosmarin, lime og persille.  Nå ligger resten av dem der  i fryseren sammen med brødene og frokostbrødene jeg bakte igår.

Ja, jeg har ihvertfall holdt et nyttårsløfte. Jeg lovte meg selv å holde oss med brødvarer iår. Så langt har det gått greit.

 

Krydderbrød 

1 kg. Mel (300 gr.hv.mel og bygg, spelt, havre)             

6.5 dl. Vann

½ pakke fersk gjær

—–

ca. 1 dl. Olje

3 fedd hvitløk presses

Rosmarin og lime.

Persille

Salt

Blandes i oljen.

 

Kjevles ut i lengder, og skjæres opp. Klipp hakk.

Smøres med vann og drysses med valmuefrø og persille.

 

Nok en veske

  

 

Nå er hun tre og en halv måned

Etter en forholdsvis rolig periode, hvor vi trodde hun forsto litt, er hun nå verre enn noen gang. Hun er virkelig det frekkeste og skjønneste jeg vet om.

Hun springer etter oss når vi går, hopper opp og biter seg fast i hva det måtte være.

Ordet nei er bare en utfordring. Hun vil helst være i sjefstolen. Hvor skal dette ende? Hadde jeg ikke vært med på dette før, ville jeg sett mørkt på de neste månedene, men jeg vet jo at det går over.

På bildene her har hun blitt irettesatt for ørtene gang, før hun forsto at hun vi bestemte og der skulle hun bli til vi sa fri .

Vi har fått en rev i huset 

Ja, jeg er sikker på at dette må være en rev. Bare se. Hun ligner til forveksling, og jammen oppfører hun seg ikke som en også.

Hun dilter. Hele tiden. Hengiven som få, tar hun et realt tak i buksebenet vårt og henger med. Overalt.

Hun skal være med på alt vi gjør. Nysgjerrig som få.  Tørker vi opp tiss etter henne, skal hun jammen hjelpe til med det også. Da tar hun papiret og stikker avgårde.

Forlater vi henne alene i et rom, tror hun baredet er en forglemmelse, så da hyler hun så intenst at hele nabolaget hører henne. Vi tror enda på at hun skal lære seg å være alene i fem minutter. Kanskje ti også etterhvert. Gosh.

Julehandel er bare sånt som andre bedriver. Takk og pris for internett.

Hun er jo skjønn da. Det er jammen rart hvordan alle ulempene drukner i gledene, for de er i flertall.